Sabben og Sabbadalen.

 

Spør du stavangerfolk om hvor Sabbadalen er, vil nok de fleste bare se dumt på deg. Hvor i all verden? Når en så sier at det er i Stavanger, kommer det kanskje et: Hæh?!!?, ........ og et spørsmål om kor då?  Hvis du ikkje e’ gammale tastagutt då. Då e dorr ein visse mulighed for at du vett kor Sabbadalen e’ henne!

 

For godt over 100 år siden, omkring 1870, kom Tønnes Pedersson Maudal og Inger Pedersdtr Mele fra Høgsfjord til Stokka, eller rettere sagt Tasta, i dalen mellom Store- og Lille Stokkavann. I følge Forsandboka var far til Tønnes, Peder Tjølsson Moudal*, stor og røsslig. Han fikk derfor klengenavnet Sabben. Således ble Tønnes hetende Sabba-Tønnes, og dalen han slo seg ned i på Tasta fikk navnet Sabbadalen. Inger var datterdatter til Lars ”Sjøl” Mele. Se avsnittet om Storbonden fra Høgsfjord og Alexander L. Kielland.

 

*  Peder Tjølsson var født på Litle Hovland i Bjerkreim i 1797 og var sønn til Tjøl Tjølsson Hovland og Kari Torgrimsdtr Malmeim.

 

Forsand hadde et voksende utflyttingsoverskudd utover på 1800-tallet. En markert flyttestrøm gjorde seg gjeldende fra 1850-årene og utover. Og mange høgsfjordinger flyttet til land­kommunen Hetland ved Stavanger. De solgte gårdene sine i Høgsfjord og kjøpte seg gårder utenfor Stavanger, på steder som Hetlandsmarka, Mariero, Jåttå, Stokka, Tjensvoll og Tasta. Blant disse var altså Tønnes Pedersson Maudal - eller Tønnes Pedersen Mæle, som han skrev seg for da han kjøpte jord av Ole Larsen Tastad i 1873.

 

Da Peder Tønnesen blir født og døpt i desember 1872 heter foreldrene Tønnes og Inger Stokke, i følge presten og klokkeren. De skal ha bodd på Stokka, før de kjøper på Tasta. Peder ble født på Duegården på Stokka, er oss fortalt. Derfor ser vi også Stokke-navnet blir brukt. Og Sabbadalen ligger jo der mellom Stokkavannene, men altså på gården Tastad. Se også nedenfor.

 

Lenken mellom Tønnes Maudal og Persett-ene har du her:

 

 

 

Torgeirs farfar, Torger, ble født på Tasta i mars 1896. Han var eldste sønn til Peder Tønnesen og Berta Marie Martinsdatter fra Vatne. Peder var igjen sønn til Sabba-Tønnes og Inger, og således oppvokst på Tasta. Torger døde av lungetuberkulose i januar1920. Han var da gift med Sofie Jørgine Hapnes fra Nedstrand. Urmakersvenn Torger Pedersen og tjenestepike Sofie Jørgine Hapnes ble gift i Hetlandskirken 23. september i 1916. Torger hadde to søstre Inger og Taletta, og en bror, Martin. Inger var eldst, så kom Torger og Taletta, og Martin var yngste mann.

 

 

Peder-Berta-Tastad2.jpg

Peder og Berta

 

 

Hus og driftsbygn-ing i Sabbadalen på 1960-tallet:

 

Artikkelen i ”På Tastavis”, nevnt ovenfor, er hentet fra websidene til Tasta Historielag

 

Trykk for større bilde

Torgers yngre bror, Martin, overtok gården i Sabbadalen etter faren Peder. Og hadde den frem til Stavanger kommune eksproprierte på slutten av 1960-tallet. Mer om dette kan du lese i ”PÅ TASTAVIS  Nr.5-2002, der oldebarn til Sabba-Tønnes, Øyvinn Pedersen, forteller om slekten og livet i Sabbdalen. En annen av Sabbens etterkommere, Arnulf Pedersen – bror til Øyvinn, ble viet oppmerksomhet av Stavanger Aftenblad da han feiret sin 70 års dag i 2002. Og her er lenke til yngste manns, Finn's, slektskart ... som vil være det samme for hans søsken.

 

Lenken mellom familiene Pedersen i Sabbadalen og Persett:

 

Sabba-Tønnes’ aner... 

 

Ingers aner... 

 

Berta Maries aner...

 

Aner til Finn A. Pedersen (og hans søsken).

 

 

 

Persett-navnet har også sin historie. Peders B. Persetts far, Torger Pedersen, døde som nevnt da Peder var ca 2 år gammel. Moren, Sofie, giftet seg igjen med Olaf Andersen. Privat, i nabolag og enkelte andre sammenhenger ble Peder derfor hetende Andersen, mens hans rette etternavn var Pedersen. Til og med i skussmåls- og karakterboka hans fra Nylund skole heter Peder Andersen.

 

Dette ønsket Peder å gjøre noe med. Etter at han giftet seg i 1942 ville han gi familien et nytt etternavn. Bytte ut sen-navnet. Og han inspirerte kanskje andre til å gjøre det samme. Hans ungdomskamerat Thoralf Gulbrandsen, som senere skiftet etternavn til Gilbrant, var nok en av disse. Selv om bakgrunnen til å bytte var ulik for de to, endret begge de to kameratene sine etternavn i voksen alder.   

 

Men Peder ønsket egentlig å bruke det gamle slektsnavnet Mele. Eller Mæle som det også ble skrevet. Da Sabba-Tønnes døde av ’alderdomsvaghed’ i 1909, var etternavnet Tastad. Tønnes og Inger Pedersdtr bodde imidlertid en kort tid i Høgsfjorden før de kjøpte seg gård på Tasta på begynnelsen av 1870-tallet. De hadde giftet seg den 17. mai i 1865, da het både Tønnes og Inger Mæle. I kjøpekontraken da Tønnes kjøpte gården på Tasta i 1873, skrev han seg derfor for Mæle. Skjøte på gården fikk Tønnes først i 1881, også her heter han Mæle. Når Tønnes nærmere 30 år senere, i 1907, skjøter gården i ”Dalen” over til sin sønn Peder Tønnesen, skriver han seg for Tastad (Mæle). Så oldebarnet Peder hadde god grunn til å tro at Mæle var et rett etternavn for Tønnes. Han skrev derfor til statsarkivet i Bergen for å få bekreftet at oldefaren, Sabba-Tønnes, offisielt hadde hatt rett til navnet Mæle. Og raskt svar fikk han fra Bergen. På baksiden av sin egen forespørsel. Tønnes’ rette etternavn var og ble Maudal, eller rettere Moudahl, og ikke Mæle. Siden den siste i slekta som rettmessig hadde hett Mele var ei kvinne (Inger) og ikke en mann, fikk Peder ikke bruke Mele-navnet. Slik var det den gang. Han konstruerte da sitt eget etternavn. Peders ætt ble til Persett. Godkjent av departementet den 16. februar 1944. En passus om dette er oppført i ministerialboken for Domkirken i Stavanger, sammen med Peders dåpsdata. 

 

I denne sammenheng en liten digresjon: Peder vokste opp på Storhaug, ikke langt fra Gabriel Idsøs slakterforretning i Bergelandsgaten. Mange år etter at han hadde tatt navnet Persett, en gang tidlig på 1960-tallet, kunne han i køen foran slakterens disk, når hans tur var kommet, oppleve å høre ”Nå er det visst din tur Andersen.......?.”. Så ting tar tid...

 

***************

 

Kilder:    Sigleif Engen, Forsandboka III, Forsand kommune, 1989.

            Trygve Brandal, “Fjordafolk – kultursoge for Forsand 1800 - 2000”, Forsand kommune 2002

                Ortofoto, Stavanger kommune ca 2002

                Jan K. Torgersen, ”På Tastavis”, Nr 5 2002, og fra Tasta Historielag 

                Ministerialbok for Domkirkens menighet, Stavanger

                Lysningsprotokoll – Vår Frues (Hetland) menighet Stavanger