Sabben og Sabbadalen.
Spør du
stavangerfolk om hvor Sabbadalen er, vil nok de
fleste bare se dumt på deg: Hvor i all verden? Når en så sier at det er
i Stavanger, kommer det kanskje et: Hæh?!!?,
........ og et spørsmål om kor då? Hvis
du ikkje e’ gammale
tastagutt då. Då e dorr ein
visse mulighed for at du vett kor Sabbadalen e’ henne!
For ca 150 år siden, omkring 1870, kom Tønnes Pedersson Maudal og Inger
Pedersdtr Mele fra Høgsfjord
til Stokka, senere til Tasta, og dalen mellom Store- og Lille Stokkavann. I følge Forsandboka var far til Tønnes, Peder Tjølsson Moudal*, stor og røsslig.
Han fikk derfor klengenavnet Sabben. Således ble Tønnes hetende Sabba-Tønnes,
og dalen han slo seg ned i på Tasta fikk navnet Sabbadalen.
Inger var datterdatter til Lars ”Sjøl” Mele. Se avsnittet om Storbonden fra Høgsfjord
og Alexander L. Kielland.
* Peder Tjølsson var
født på Litle Hovland i Bjerkreim i
1797 og var sønn til Tjøl Tjølsson Hovland
og Kari Torgrimsdtr
Malmeim.
Forsand hadde
et voksende utflyttingsoverskudd utover på 1800-tallet. En markert flyttestrøm gjorde seg
gjeldende fra 1850-årene og utover. Og mange høgsfjordinger
flyttet til landkommunen Hetland ved Stavanger. Små bruk og store barneflokker
gjorde at mange fra ‘neste generasjon’ måtte ut for å finne noe å leve av.
Andre solgte gårdene sine. Noen dro til junaiten,
andre kjøpte seg – som nevnt - gårder utenfor Stavanger, på steder som Hetlandsmarka, Mariero, Jåttå, Stokka, Tjensvoll og Tasta.
Blant disse var altså Tønnes Pedersson Maudal - eller Tønnes Pedersen Mæle, som
han skrev seg for da han kjøpte jord av Ole Larsen Tastad
i 1873. (Navnet
på gården der inne i Høgsfjorden var Mele
skrevet med e, men dialekten uttalte Mæle med æ…
gjerne også med h…det påvirket skrivemåten for tilnavnet til å bli sånn ymse ….
for eksempel Mæhle.)
Da Peder
Tønnesen blir født og døpt i desember 1872 heter foreldrene Tønnes og Inger
Stokke, i følge presten og klokkeren. De skal ha bodd
på Stokka, før de kjøper på Tasta. Peder ble født på Duegården på Stokka, er
oss fortalt. Derfor ser vi også Stokke-navnet blir brukt. Dessuten, Sabbadalen ligger jo der mellom Stokkavannene,
men altså på gården Tastad. Se også nedenfor.
Lenken mellom
Tønnes Maudal og Persett-ene har du her:
Torgeirs farfar, Torger, ble født på Tasta i mars
1896. Han var eldste sønn til Peder Tønnesen og Berta Marie Martinsdatter fra
Vatne. Peder var igjen sønn til Sabba-Tønnes og Inger, og således oppvokst på
Tasta. Torger døde av lungetuberkulose i januar1920.
Han var da gift med Sofie Jørgine Hapnes fra Nedstrand. Urmakersvenn Torger
Pedersen og tjenestepike Sofie Jørgine Hapnes ble gift i Hetlandskirken 23.
september i 1916. Torger hadde to søstre Inger og Taletta, og en bror, Martin.
Inger var eldst, så kom Torger, Taletta og yngste
mann Martin.
|
|
||||
|
Peder og Berta |
||||
|
|
||||
|
Hus
og driftsbygn-ing i Sabbadalen på 1960-tallet: Artikkelen
i ”På Tastavis”, nevnt ovenfor, er hentet fra websidene til Tasta Historielag |
|
|||
Torgers yngre bror, Martin, overtok gården i Sabbadalen etter faren Peder. Og hadde den frem til Stavanger kommune eksproprierte på slutten av 1960-tallet. Mer om dette kan du lese i ”PÅ TASTAVIS” Nr.5-2002, der oldebarn til Sabba-Tønnes, Øyvinn Pedersen, forteller om slekten og livet i Sabbdalen. En annen av Sabbens etterkommere, Arnulf Pedersen – bror til Øyvinn, ble viet oppmerksomhet av Stavanger Aftenblad da han feiret sin 70 års dag i 2002. Og her er lenke til yngste manns, Finn's, slektskart ... som vil være det samme for hans søsken.
Lenken mellom
Pedersen i Sabbadalen og Persett:
Alle Peder og
Bertes barn og svigerbarn:
Aner til Finn A. Pedersen (og hans
søsken).
Persett-navnet har også sin historie. Peders B.
Persetts far, Torger Pedersen, døde som nevnt da Peder var ca 2 år gammel.
Moren, Sofie, giftet seg igjen med Olaf Andersen. Privat, i nabolag og enkelte
andre sammenhenger ble Peder derfor hetende Andersen, mens hans rette etternavn
var Pedersen. Til og med i skussmåls- og
karakterboka hans fra Nylund skole er Peders etternavn Andersen.
Dette ønsket
Peder å gjøre noe med. Etter at han giftet seg i august 1942 ville han gi familien
et nytt etternavn. Bytte ut sen-navnet. Og han inspirerte kanskje andre til å
gjøre det samme? Hans ungdomskamerat Thoralf Gulbrandsen, som senere skiftet
etternavn til Gilbrant, var en av disse. Selv om bakgrunnen til å
bytte var ulik for de to, endret begge de to kameratene sine ‘sen’-etternavn i
voksen alder.
Men
Peder ønsket egentlig å bruke det gamle slektsnavnet Mele. Eller Mæle som det
også ble skrevet. Da Sabba-Tønnes døde av alderdomsvaghed
i 1909, var etternavnet Tastad. Og Peder var Sabbatønnes’
sønnesønns sønn. Tønnes og Inger Pedersdtr bodde en
kort tid i Høgsfjorden før de kjøpte seg gård på Tasta på begynnelsen av
1870-tallet. De hadde giftet seg den 17.
mai i 1865, da het både Tønnes og Inger Mæle. I kjøpekontraken da Tønnes
kjøpte gården på Tasta i 1873, skrev han seg derfor for Mæle.
Skjøte
på gården fikk Tønnes først i 1881, også her heter han Mæle. Når Tønnes
nærmere 30 år senere, i 1907, skjøter gården i ”Dalen”
over til sin sønn Peder Tønnesen, skriver han seg for Tastad (Mæle).
Så
oldebarnet Peder hadde god grunn til å tro at Mæle var et rett etternavn for
Tønnes. Han skrev derfor til statsarkivet i
Bergen for å få bekreftet at oldefaren, Sabba-Tønnes, offisielt het – og
hadde hatt rett til navnet - Mæle.
Og raskt svar fikk han
fra Bergen. På baksiden av sin egen forespørsel. Tønnes’ rette etternavn var og
ble Maudal, eller rettere Moudahl. Ikke Mæle. Siden
den siste i slekta som rettmessig het Mele var ei kvinne (Inger) og ikke en
mann, fikk Peder ikke bruke Mele-navnet. Slik var det den gang. Han konstruerte
da sitt eget etternavn. Peders ætt ble til Persett. Godkjent av departementet den
16. februar 1944. En passus om dette er oppført i ministerialboken for Domkirken i
Stavanger, sammen med Peders dåpsdata.
I denne sammenheng
en liten digresjon: Peder vokste opp på Storhaug, ikke langt fra Gabriel Idsøs
slakterforretning på hjørnet av Breibakken og Bergelandsgaten. Mange år etter at han
hadde tatt navnet Persett, en gang tidlig på 1960-tallet, kunne han i køen
foran slakterens disk, når hans tur var kommet, oppleve å høre: ”Nå er det visst din tur Andersen.......?.”. Så ting tar
tid...
***************
Kilder: Sigleif Engen, Forsandboka III, Forsand
kommune, 1989.
Trygve Brandal, “Fjordafolk
– kultursoge for Forsand 1800 - 2000”, Forsand kommune 2002
Ortofoto, Stavanger kommune ca
2002
Jan K. Torgersen, ”På Tastavis”,
Nr 5 2002, og fra Tasta Historielag
Ministerialbok
for Domkirkens menighet, Stavanger
Lysningsprotokoll –
Vår Frues (Hetland) menighet Stavanger