PÅ TASTAVIS Nr.5-02

 

 

'

Øyvinn Pedersen er oldebarnet til Sabba-Tønnes

 

Peder Tønnesen og kona Berta Martinsdotter fotografert utenfor det kombinerte bolighus og fjøs. Antagelig i 1920 årene.

 

 

 Av JAN K. TORGERSEN

«Sabben, Sabba - Tønnes» og Sabbadalen

 

Fø1ger en Vølstadveien til endes, til turstien mellom Lille- og Store Stokkavan­net, er du i Sabbadalen, oppkalt etter "Sabba-Tøn­nes" eller Tønnes Pedersen som bodde her med sin familie. Noen av etterkom­merne bor i området frem­deles. Øyvinn Pedersen har latt oss ta en titt i sitt fotoalbum.

 

SabbadaIen ligger nærmest i sydøst-nordvest retning. Den er fruktbar med rikt jords­monn, lun, solrik og frodig. Her lå i sin tid et lite småbruk med gardsnummer 29 og bruksnummer 50. Eiendom­men strakte seg fra Litle- til Store Stokkavatnet og opp i den nordlige skråningen til steinen på toppen, kalt utsik­ten. Viste du forresten at Sto­re Stokkavatn også har blitt kalt Tastavannet; og at Eske­landsbekken eller Mississippi har blitt kalt Tastabekken?

 

I dag er det bare et villnis igjen der husene la. Her slo familien Pedersen seg ned som en av de første som kom til Tasta i midten av 1800-taI­let. De stammet fra Bjer­kreim, Øvre-Maudal og Høgsfjord i likhet med mange andre innflyttere på den tiden. Familien Pedersen ble eiere av småbruket rundt 1865. På den tiden var Tasta en del av Hetland kommune. Studerer man Folketellingen i Hetland fra 1900 viser den følgende personer på bruket:

Farfar i huset, Tønnes Pedersen, født 1828 i Øvre Maudal, var føderådsmann, det er kårmann. Sønnen Peder Tønnesen, født 1872 på Tasta, og hans kone Berta Martinsdatter, født 1859 i Høiland (se bildet) hadde fire barn. Alle ble født på Tasta: Inger Pedersdatter, født 1894 (bestemor til avdøde tastabu Reidar Søyland), Torger Pedersen, født 1896, TaIetta Pedersdatter, født 1898 (gift Torland, foreldre til tvillinge­ne Lars og Per) og Martin Pedersen født 1900. Martin var far til den idrettsglade gjengen som noen av oss har vokst opp sammen med. På garden var også en kvinne ved navn Maria. Hun er født i Stavanger og var kanskje tje­nestejente. Det er ingen opplysninger om fødselsår.

 

Slekten kan føres tilbake til 1600-tallet da de dreiv et bruk på Veen i Bjerkreim. Farfar Tønnes var sønn til Peder Tjølson, som flytta til Øvre Maudal der han fant både arbeid som dreng og en kone. I 1827 giftet han seg med Anna Mauritsdatter fra Øvre Maudal. Året etter ble Tønnes født, som senere ble kalt "Sabba-Tønnes". I Byg­deboka for Gjesdal om Byrkjedal og Maudal står det: "Tønnes, f. 14.12 1828, busett Tasta ved Stavanger. Gift 17.5.1865 med Inger Pedersdatter, Mele i Forsand, f. 7.4 1835". Dei kalla han "Sabba-Tønnes", etter faren "Sabben", såkalla avdi han var så stor og røsleg.

 

En frodig plett

 

Bustaden pa Tasta ligger i "SabbadaIen" , som er oppkalt etter "Sabba-Tønnes". Det var ikke rart at "Sabba-Tøn­nes" slo seg ned i SabbadaIen. Her var det orrfugl og hare, og ender og aure i Stokka­vannene. Foruten at han dyr­ket korn og poteter, fødde han en hest, noen kyr og kaI­ver, griser, sauer, samt noen høns. Da trengte han ikke stort mer.

 

Øyvinn, oldebar­net til "Sabba-Tønnes" for­teller at dersom de hadde mangel på søndagsmiddag, gikk faren Martin ned til Stokkavannet med "hagla". ­En gang fikk han syv stok­kender i ett skudd, minnes Øyvinn.

 

Martin Pedersen, det yngste av barnebarna til "Sabba-Tønnes" på folketellinga i 1900, over­tok småbruket. Han arbeidet stort sett i hermetikken på Standard Fabrikker. Han hadde ei ku, en gris, noen høns og kaniner. Han var den siste som hadde gården. På småbruket var det opprinne­lig et hus med "løa" i ett med huset (jfr. bildet over). Mar­tin bygde nytt hus tvers over tunet for det gamle rundt 1922. Det gamle ble da stort sett brukt som 1øe og hønse­hus. Det ble revet antagelig omkring 1950, det nye ble revet i 1968-69.

 

 

Jan K Torgersen (tv) og Øyvinn Pedersen star på tuftene til Øyvinns barndomshjem.                           .

 

 

Familien Pedersen fotografert en gang i 1950 årene.

Første rekke f v.: Finn, Martin, Bergliot, annen rekke Birger og Borgny,

tredje rekke Arnulf, Øyvinn, Leif og Petter

Idrettsglad familie

 

Øyvinn, Sønn til Martin og Bergljot, hadde seks søsken: Borgny, Leif, Petter, Arnulf, Birger og Finn. Jeg husker at Leif og Petter i sin tid var noen av de beste Skøytelø­perne i Stavanger. Da vi had­de Skøyteløp på Litla Stok­kavannet, vant de støtt. Dessuten var jeg voldsom misunnelig på dem fordi de hadde lengdeløpere med sko på. Vi alminnelig dødelige måtte klare oss med reimer! Mange eldre vil sikkert huske Leif som en god fotball­spiller i Byhaugen IL, spesi­elt de siste årene av krigen, da det ble spilt illegale tur­neringer på Midjord Stadi­on. Petter var i tillegg til å være en god skøyteløper i en årrekke, en av kretsens beste 400- og 800 meter løpere.

 

Arnulf har deltatt to gang­er i VM på ski for døve. Både i Oslo 1953 og i Oberam­mergau i 1955 fikk han sølv­medalje i slalom. Han var også en av de beste slalom­utøverne i kretsen og ble kretsmester i Sauda i 1952. Han er den eneste fra Tasta som har deltatt i hopprenn i Ullandshaugbakken. I 1951 vant han juniorklassen og ble tildelt Arne Aasheims pokal. Dessuten var han i flere år en ener innen friidrett!

 

Av yrke ble Arnulf Peder­sen møbeltapetserer med mesterbrev. Han bor fortsatt helt nede i Vølstadveien, litt på skrå ovenfor hjemplassen. Familien Fredriksen, søstersønn til Øyvinn, bor helt nede i dalen, bare et steinkast fra hovedbølet.

 

I 1965 ble Hetland og Sta­vanger slått sammen til en kommune. I 1968 ekspro­prierte Stavanger kommune eiendommen for en" slikk og ingenting"!

- Det var med tungt hjerte vi lot kommunen overta gar­den, minnes Øyvinn Peder­sen.