Mer om fylkesmannens ulike ansikter

Fylkesmiljøvernsjef Odd Kjos-Hansen kjenner seg ikke igjen i innspillet mitt den 24. januar i Aftenbladet. Hvor jeg mener fylkesmannen opptrer tilfeldig, og forskjellsbehandler kommunene i forhold til strandsonerestriksjoner. I bygderogaland og i Stavanger. Det er imidlertid ikke noe nytt i at byråkraten opplever virkeligheten annerledes enn allmuen gjør det.

Kjos-Hansen nevner Boganesstraen spesielt. Verneverdig for noen 10-år siden, sier han. Jeg antar han mener Boganesvika, regulert til offentlig friområde for snart 40 år siden. Med en diskrete tilstøtende lav bebyggelse i en etasje. Flere av tiltakene i og rundt friområdet i vika har vært innom fylkesmannen. Han har derfor hatt gode muligheter til å vurdere aktivitetene her opp mot overordnede verne- og friluftsinteresser. Og mot reguleringsplanens ide. Anledning til å justere dersom kommunen skulle være ute og kjøre. Noen ganger har fylkesmannen reagert halvhjertet. Andre ganger har han ikke brydd seg. I dag mener fylkesmiljøvernsjefen tydeligvis at Boganesvika ikke lenger er verneverdig. Mye kan sies om dette, også om hva som skulle vært gjort og hva som i framtiden kan gjøres.

Etter som jeg forstår ble ikke Boganesvika formelt vernet i den verneprosessen som nylig gikk i fylket. Men ble Bergelia i Lysefjorden det? Kjos-Hansen gjør et poeng ut av min bruk av ordet verneverdig. Mener han dermed at det ikke er så farlig med områder som ikke ble spesielt vernet? I så fall er det mye tilgjengelig strandsone for hyttebygging i dette fylket. Standhaftigheten i Lysefjorden tyder imidlertid på noe annet. Eller er dette et uttrykk for den ulikebehandlingen jeg mener å se?

Utbygningsmønstrene i byen og på landsbygda er ulike, sier Kjos-Hansen, og peker på at regjeringen ønsker vi fortsatt skal ta vare på ubebygde strandsoneområder. Jeg håper han med det ikke forsøker å bagatellisere verdien av å ta vare på det lille vi har igjen av bynære grøntområder. Regjeringens oppkjøp av en strandeiendom ved Oslofjorden til 30 millioner, og ministerens nei til Røkkes kjempevilla i den urbane strandsonen, er da vel også et tydelig signal.

Jeg mener å forstå rollefordelingen mellom kommune, fylkesmann og departement. Det formelle er imidlertid bare en side ved dette. Og ikke mitt hovedpoeng. Det er fylkesmannens fasthet i bygderogaland i forhold til slepphendtheten i fylkes mer urbane strøk jeg reagerer på. Kanskje mest det siste. Her har Kjos-Hansen en ryddejobb å gjøre. Hvorvidt Stavanger kommune med overlegg bryter reguleringsplanen, eller om planen undergraves ved hele tiden å dispenseres fra, blir i denne sammenheng uinteressant. Konsekvensene blir tydeligvis de samme.

Dette leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett i Stavanger Aftenblad   - februar 2006.