R-fast og andre valg.

Folk lar seg engasjere når veier planlegges og bygges. Slik har det vært, og slik vil det fortsette. Kommunikasjoner er av stor verdi for oss alle. Bilen og veien gir opplevelse av frihet og nærhet til steder hvor tingene skjer. Vi har utviklet et samfunn der bilen er noe de færreste vil gi avkall på.

Vei- og tunnelbygging markedsføres som massive og absolutte folkekrav. Det forbindes med en positiv og fremtidsrettet utvikling. En majoritet av skattebetalere aksepterer glatt milliarder prioritert til dette formålet fremfor andre svært så nødvendige og langt mer betydningsfulle oppgaver. Denne våren har vist hva folk er villige til å betale for fremkommelighet på veien, og for kvaliteten på denne. I tillegg til det som tas over skatteseddelen, har bomstasjonene på Nord Jæren poppet opp som løvetann i mai.

Vi har også sett hvordan kommunegrenser bidrar til å forsterke 'vi-de' holdninger der folk flest ville vært best tjent med at vi bare sa 'vi'. Når 'vi' skal til 'de' i nabokommunen, må det betales noen ekstra skattekroner. Veibygging utvikler seg til å bli god butikk med potensiale til stor fortjeneste for dem som er i stand til å gjøre en lite risikofylt investering. Vi er på gli og får inn til videre bare være takknemlige for ikke å ha en bomstasjon for hver bydel.

Handel & vandel

Handelstanden er på banen. Den ser at plassering av veier lett lar seg omsette til markedsandeler og økt fortjeneste. Lokalpolitikere engasjeres og hjelper til. Det er viktig å få neste tunnel til å ende med lett adkomst til akkurat vår kommune og min butikk. Det gir økt aktivitet og folkegunst i bonus. Bygger ikke veivesenet nye veier, så stiller gjerne handelstanden opp. I det minste er den initiativrik og meningstung når det gjelder plassering av inngang og utgang til tunnelløp som fører oss raskt til nærmeste supermarked.

Egentlig er det greit at biltrafikken plasseres under bakken. Om vi er i stand til å ivareta sikkerheten da. Akkurat der er det kanskje grunn til å tvile. I forhold til fremkommelighet er jeg redd for at sikkerhet er taperen. Og vi kaster vel også en del andre felles verdier ut med vaskevannet når vi erstatter kollektive transportsystemer med bilens 'kjør hvor du vil - når du vil'. Men når biltrafikken først er her, kan vi like godt grave den ned mest mulig. Der sjenerer den minst.

For et titalls år siden bygde vi Rennfast. Det har kostet samfunnet sånn omlag en milliard kroner. Nå har vi via skatteseddel og direkte i bomstasjonen på Sokn snart betalt denne med renter og rentes rente, og vel så det. Men nye prosjekter er på gang, Ryfast, Finnfast og Rogfast, eller hva de nå alle heter.

Rennesøybuen har allerede gjort Rennfast tunnelene til sine. 'De Rennesøy' har latt resten av fylket og halve kongeriket betale, men ønsker selv ikke å subsidiere andre. Nok er nok. Finnfast og 'de Finnøy' får stå på egne bein. Å innlemme Finnøy i Rennesøy kommune kan muligens myke opp 'vi' begrepet på Ryfylkeøyene noe og dermed bedre prognosene for snarer å få et Finnfast? Og med hele Ryfylkebassenget i en kommune vil RennRand og andre fremtidige tunnelprosjekt i regionen kunne komme fort, - og fremdeles kan vi bruke den kommunale bomstasjonen på Sokn?

Alternativene

Dersom Ryfast ender på Motorveien eller Hundvåg, og Rogfast skal gå fra Mekjarvik til Bokn slik veivesenet planlegger, ja, da blir milliard-Rennfast en lokal blindvei til noen få øyer i ytre Ryfylke. Det kan sikkert konstrueres en logikk til forsvar også for dette, men er det likevel smart?

Avstanden fra Tau til Åmøy er mindre enn halvdelen av avstanden fra Solbakk til Bekkefaret, og godt kortere enn over til Hundvåg. Går en i land på Sør-Hidle og bruker massen fra tunnelen til varsomt å fylle deler av sundet mellom Hidle og Åmøy, vil en kort bro kunne binde sammen de to øyene, og tunnellengden blir enda kortere. Avstanden til Brimse og Rennesøy er enda kortere. Og fjorddybden synes stort sett den samme for alle alternativene. Betyr ikke kortere tunneler sikrere tunneler?

Veivesenet har sikkert vurdert mulighetene. Argumenter for ikke å utnytte Rennfast investeringene er imidlertid mindre tydelige. Det vi hører er Stavanger kommunes behov for nok en vei til Hundvåg. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at et Ryfast i kopling med Rennfast også vil gjøre handleturen til Stavanger for lang, strandbuen vil fortsatt handle på Jørpeland og veiprosjektet vil derfor ikke være regningssvarende. Hvor reelt er egentlig behovet for alle disse tunnelene?

Planer og prioritering

Når veivesen og politikere nå mener at tunnelene vil gi oss et bedre samfunn, så la oss i det minste få en sammenhengende plan for hele utbyggingen. En plan frikoplet handelsstand og snever kommunepolitikk, en plan som ikke er gjennomført før alle delprosjekter er ferdige, og ikke minst, en plan som er mer opptatt av sikkerhet enn raskest mulig fremkommelighet. Norske tunneler er i utlandet sett på som lite sikre, noe som ikke helt uventet blir avvist av de statlige veimyndighetene. I hvert fall helt til neste katastrofe inntreffer. Et norsk jernbaneverk vet utmerket godt hvordan denne type tragiske ydmykelser smaker. Mange mennesker har lidd og lider for en sikkerhet man mente var god nok.

Det er også viktig å få på bordet alle kostnadene, også det økonomene ikke er i stand til å telle, og få disse presentert på en måte som gir folk en reell mulighet til å velge, - veier, tunneler og/eller andre samfunnsgoder. Direkte eller indirekte er det skattebetalernes og samfunnets midler som må betale det alt sammen. Vi bygger veier og tunneler for mer enn milliarder i dette landet, mens viktige deler av det øvrige velferds-Norge forfaller. Og forfallet er politikk, ikke - som enkelte forsøker å få det til - et resultat av at avleggs ordninger og systemer ikke fungerer i den globale økonomiens moderne samfunn.

Norsk utarmingspolitikk i forhold til kollektive samfunnsgoder har allerede satt sine spor. Tunnelene gjør ikke Norge til et bedre samfunn dersom ikke grunnleggende og livsnødvendige verdier først er ivaretatt. Satt litt på spissen, hva hjelper det om ambulansen kommer raskt fram, når et skakkjørt helsevesen hindrer den raske operasjonen?

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er skrevet av Torgeir H. Persett, gjengitt i Stavanger Aftenblad, Juni 2001