Aftenbladets
bekymringer for samfunnsutviklingen....
To Aftenblad ledere siste uken gir grunnlag for et par korte kommentarer.
Fredag bekymret avisen seg over at Lottovinnerene ikke betaler skatt av sine gevinster. Mye av begrunnelsen er grei, men dersom samfunnet virkelig trenger de 1,1 skatte milliardene som man med dagens skattefrie system årlig går glipp av, synes jeg avisen heller skal bruke trykksverten på å slå et slag for en skattemodell som setter en stopper for at de virkelige rikingene år etter år kan slippe skatt på 'øverste' delen av sine millioninntekter. Når den jobben er gjort, og samfunnet fremdeles har sine behov, kan vi alltids komme tilbake til lottomillionærene.
Lørdag skriver avisen at friske pensjonister burde jobbe lenger. Også her begynner avisen i feil ende. Alle er vi interessert i å jobbe lengst mulig, være friske og raske, å kunne leve et fullverdig liv til langt ut i det som i dag blir betraktet som pensjonsalder.
Om folk velger noe annet, så har det sin årsak. Nødvendigvis ikke at folk er behagelig anlagt. Kanskje er dagens arbeidsliv så hektisk og oppkavet, så omskiftende og ustabilt, for mange så utrygt og uforutsigbart at det sliter både på fysisk og psykisk helse. Da kan det hende at lav pensjonsalder er god medisin som gir utbrente sjeler en ny gnist, slik at man på et senere tidspunkt i mindre grad belaster samfunnets budsjetter i form av ulike helse og sosialtjenester.
En annen side av saken er om næringslivet er så veldig interesserte i 60-åringene. Jeg vil anta at jeg, om den tid måtte komme, som 60-åring og søker til journalist stilling i Aftenbladet - under ellers like vilkår - ikke var av de største favoritter til stillingen. Selv som 50 åring ville sjansene vært minimale, vil jeg tro.
Isteden for å kjøre de samme stereotype slagordene som NHO og politikere alltid har gjort, " dette har ikke landet råd til", skulle heller avisen være kreativ med tanke på å gjøre arbeidslivet mer attraktivt for 60-åringene og 60-åringene mer attraktive for arbeidslivet.
Aftenbladets ledere bidrar til konservering av den utvikling vi har sett på 1990-tallet. De vedlikeholder også tradisjonell tekning på område. Dette bringer ikke den vanlige borgers verden framover. Det finnes nok av skjevheter i dette samfunnet som aldri vil bli rettet opp om man ikke er villige til å tenke helt nytt.
Dette
leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett til Stavanger Aftenblad Oktober 1999.
