Lokalpolitikerne – trenger vi dem?

 

Norske politikere sliter med folkets tillit. Folk bryr seg lite, betrakter politikere som en egen rase, mer styrt av egen karriereplan og prestisje, enn av de saker som skal bringe samfunnet fremover. Folk gidder knapt møte frem på valgdagen.

 

Et utvalg nedsatt av regjeringen skal se på situasjonen. Kommunal og regionalministeren ønsker å gjøre noe med saken. Lokaldemokratiet skal revitaliseres. Ordfører og varaordfører i Stavanger deltar i utvalget. Ordføreren er utvalgets leder.

 

Gjennom mediene er vi blitt kjent med et folkelig engasjement på Hundvåg. Folk står opp og sloss for nærmiljøet sitt. Og de klarer å få kommunalstyret for byutvikling til å snu i en sak hvor kortene langt på vei allerede var lagt. Det er i seg selv en prestasjon når vi vet i hvilken grad nevnte kommunalstyre og administrasjon har for vane å ta hensyn til menigmanns oppfatninger. Og det styrker saken. Standardsvaret på motforestillinger der i gården er nemlig, i nærmere 100 % av tilfellene, ”kommunalstyret for byutvikling finner ingen grunn til å snu”. Saklige argumenter, påvisning av fakta-/formalfeil eller etiske vurderinger til tross. Det hjelper ikke, bestemt er bestemt. 

 

Saken går videre til bystyret. Folket på Hundvåg er fremdeles engasjerte. Veldig engasjerte. Flertallet i bystyret ønsker nemlig å overstyre kommunalstyret og det folkelige engasjement på Hundvåg. Og dette skjer. Flertallet kjører saken videre som om vedtaket i kommunalstyret ikke eksisterer. Juristene er allerede beredt og i full gang.

 

Den juridiske siden ved dette er, etter min vurdering, likevel det minst interessante. Mye mer sentral og viktig, er den effekt saker som dette – store eller små – har på folks holdning og tillit til lokaldemokratiet. Vi er vitner til en sak hvor prestisje og politisk æresfølelse er viktigere enn sakens argumenter. Baksnakket sitter løst. Det vanlige folk oppfatter som skitne triks florerer. Taktikk og partipisk skal om nødvendig kneble oppegående selvstendig tenkende mennesker. Det er ikke måte på oppfinnsomhet i forhold til å stanse et engasjement som for alle parter i bunn og grunn er fornuftig. 

 

Før neste kommunevalg, skal altså Sevland & Co legge frem en innstilling. Foreslå hva som skal til for å skape mer folkelig engasjement i lokalpolitikken. Fra listen over forhold Sevland skal se på hentes:

 

Man behøver ikke være særlig synsk for å spå om fine ord og fagre løfter i den innstillingen som kommer. Om hvordan lokal styrings- og medbestemmelsesrett igjen skal skape lokalpolitisk engasjement. Mer makt til lokalpolitikerne og alt det der. Vi som har levd en stund har sett flere slike. Dessverre. Stort sett ender utredningene i masse papir og fromt snakk.

 

Det kan muligens høres arrogant ut, men sett i forhold til Hundvågsaken, må det være lov å spørre i hvilken grad våre lokalpolitikere helt skjønner og ser sammenhengene. Om de har analytisk distanse nok til saken. Slik at de kan komme med forslag som virkelig bedrer forholdene.

 

Vi trenger lokaldemokratiet og lokalpolitikerne. Men vi trenger også politikere vi kan stole på. Som lytter til folk og er forutsigbare. Politikere som før valget sier det de stemmer for og vedtar etter at de er valgt. Hundvågsaken er et klassisk eksempel på hvordan desillusjonere og på sikt, drepe folkelig entusiasme og engasjement. Forårsake mistillit, oppgitthet, frustrasjon og likegyldighet. Ta livet av det som finnes av tro på demokratiet. Vi trenger ikke flere saker som dette. Hvem av oppgående anstendige mennesker ønsker å engasjere seg på en arena basert på verdier - uttalte og uuttalte - som de i hverdagen ikke vil kjennes ved?   

________________________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er skrevet av Torgeir H. Persett i Stavanger Aftenblad , Mai 2004