Lokalpolitikerne – trenger vi dem?
Norske
politikere sliter med folkets tillit. Folk bryr seg lite, betrakter politikere
som en egen rase, mer styrt av egen karriereplan og prestisje, enn av de saker
som skal bringe samfunnet fremover. Folk gidder knapt møte frem på valgdagen.
Et
utvalg nedsatt av regjeringen skal se på situasjonen. Kommunal og
regionalministeren ønsker å gjøre noe med saken. Lokaldemokratiet skal
revitaliseres. Ordfører og varaordfører i Stavanger deltar i utvalget.
Ordføreren er utvalgets leder.
Gjennom
mediene er vi blitt kjent med et folkelig engasjement på Hundvåg. Folk står opp
og sloss for nærmiljøet sitt. Og de klarer å få kommunalstyret for byutvikling
til å snu i en sak hvor kortene langt på vei allerede var lagt. Det er i seg
selv en prestasjon når vi vet i hvilken grad nevnte kommunalstyre og
administrasjon har for vane å ta hensyn til menigmanns oppfatninger. Og det
styrker saken. Standardsvaret på motforestillinger der i gården er nemlig, i
nærmere 100 % av tilfellene, ”kommunalstyret for byutvikling finner ingen
grunn til å snu”. Saklige argumenter, påvisning av fakta-/formalfeil eller
etiske vurderinger til tross. Det hjelper ikke, bestemt er bestemt.
Saken
går videre til bystyret. Folket på Hundvåg er fremdeles engasjerte. Veldig
engasjerte. Flertallet i bystyret ønsker nemlig å overstyre kommunalstyret og
det folkelige engasjement på Hundvåg. Og dette skjer. Flertallet kjører saken
videre som om vedtaket i kommunalstyret ikke eksisterer. Juristene er allerede
beredt og i full gang.
Den
juridiske siden ved dette er, etter min vurdering, likevel det minst
interessante. Mye mer sentral og viktig, er den effekt saker som dette – store
eller små – har på folks holdning og tillit til lokaldemokratiet. Vi er vitner
til en sak hvor prestisje og politisk æresfølelse er viktigere enn sakens
argumenter. Baksnakket sitter løst. Det vanlige folk oppfatter som skitne triks
florerer. Taktikk og partipisk skal om nødvendig kneble oppegående selvstendig
tenkende mennesker. Det er ikke måte på oppfinnsomhet i forhold til å stanse et
engasjement som for alle parter i bunn og grunn er fornuftig.
Før
neste kommunevalg, skal altså Sevland & Co legge frem en innstilling.
Foreslå hva som skal til for å skape mer folkelig engasjement i lokalpolitikken.
Fra listen over forhold Sevland skal se på hentes:
Man
behøver ikke være særlig synsk for å spå om fine ord og fagre løfter i den
innstillingen som kommer. Om hvordan lokal styrings- og medbestemmelsesrett
igjen skal skape lokalpolitisk engasjement. Mer makt til lokalpolitikerne og
alt det der. Vi som har levd en stund har sett flere slike. Dessverre. Stort
sett ender utredningene i masse papir og fromt snakk.
Det
kan muligens høres arrogant ut, men sett i forhold til Hundvågsaken, må det
være lov å spørre i hvilken grad våre lokalpolitikere helt skjønner og ser
sammenhengene. Om de har analytisk distanse nok til saken. Slik at de kan komme
med forslag som virkelig bedrer forholdene.
Vi
trenger lokaldemokratiet og lokalpolitikerne. Men vi trenger også politikere vi
kan stole på. Som lytter til folk og er forutsigbare. Politikere som før valget
sier det de stemmer for og vedtar etter at de er valgt. Hundvågsaken er et
klassisk eksempel på hvordan desillusjonere og på sikt, drepe folkelig
entusiasme og engasjement. Forårsake mistillit, oppgitthet, frustrasjon og
likegyldighet. Ta livet av det som finnes av tro på demokratiet. Vi trenger
ikke flere saker som dette. Hvem av oppgående anstendige mennesker ønsker å
engasjere seg på en arena basert på verdier - uttalte og uuttalte - som de i
hverdagen ikke vil kjennes ved?
________________________________________________________________________________________________
Denne
artikkelen er skrevet av Torgeir H.
Persett i Stavanger Aftenblad , Mai 2004