Strandveien på Gausel
Aftenbladet avsluttet fjoråret med flere oppslag om lokalt naturvern og friluftsliv. Blant annet drar fylkeskommunen sammen med kommunene i gang ulike prosjekt med det for øye å fremme folkehelse gjennom aktiv bruk av nærmiljøet. Skagenfondene har gitt 4 millioner til turistforeningens nye Prekestolhytte. Og sist, men ikke minst, Frafjordheiene har fått status som landskapsvernområde.
Kjempefint at grønne verdier prioriteres, fokuseres og støttes, og at lenken til nærmiljø og folkehelse kobles. Selv om avkastningen av folks sparepenger i Skagenfondene godt kunne vært anvendt i nærmere omgivelser til glede for flere.
"Vi har vært flinke til å sikre områder i kommuner som Suldal, Hjelmeland
og Bjerkreim. Nå er vi blitt mer obs på dette med avstand. Skal vi få flest
mulig ut på tur, må vi legge til rette områder like ved der folk bor slik at de
kan gå på tur ikke bare i helgene, men på hverdagene. Og det uten å måtte kjøre
dit", sier Eli Viten i Rogaland fylkeskommune til Aftenbladet.
Flott tenker man, og håper at ens egne nærområder langs Gandsfjorden denne gang får fokus. Tross risiko for å bli en snever gjenganger i forhold til tema, våges en sjekktelefon til Stavanger kommune. Og ganske riktig, prosjektene omtalt i avisen innbefatter ikke Gandsfjordens vestbredd. Området har prioritet. Sier man. Men altså, ikke prioritet nok.
Lokalt har vi nok våre oppfatninger om virkning og årsak, men det kunne også vært greit å høre den offisielle versjonen. Hvordan man i tiår etter tiår kan fortsette å utsette, samtidig som målet utvannes og nye områder kommer på kartet. Ansiennitet hjelper tydeligvis lite i dette gamet.
Vestsiden av Gandsfjorden med sine holmer og skjær, nes og lune bukter, har
mange idyller. Og det er lenge siden området ble pekt på som verdifullt for
friluftsliv og folkehelse. På sekstitallet forteller en innstilling fra teknisk
rådmann til formannskapet i Stavanger om strandstrekningen Hillevåg-Forus:
”Det har i lengre tid vært arbeidet med planer om å sikre en stripe langs vestsiden av Gandsfjorden til offentlig formål, som frilufts- og rekreasjonsareal”. Slik ”...vil hele stranden kunne utnyttes til strandturer og strandfiske”.
Når dette sies hadde Vaulen eksistert som friområde i mange år.
Arbeidet den gang munnet ut i en overordnet plan som skulle være ”rettesnor for byplanmyndighetenes videre planleggingsarbeid.” Politikerne ga sin tilslutning til at ”buktene Hinna-, Jåttå- og Gauselvågen utbygges for båt- og friluftsaktiviteter. Øy og halvøyområdene Vaulen, Boganes og Gauselholmen reserveres for camping og badeliv.” Og ikke minst: ”Hovedmålsettingen ved utarbeidelsen av planforslaget har vært å utvikle Jåttåvågen, Hinnavågen og Gauselvågen til rekreasjonsområder....”.
Ting har unektelig tatt tid. Behov og rammebetingelser har endret seg. Er campingplassen i norsk fritidsliv erstattet av mer fasjonable tilbud, så er behovet for nære turmuligheter desto større. En ting er likevel konstant, den gang som nå ble det sjau da noen raslet med allmuens behov for spaserturer langs sjøen.
Et av stridstemaene på sekstitallet var den da eksisterende strandveien i Gauselvågen. Den ble viet stor oppmerksomhet. Kommunen ønsket å sikre den allmenne ferdselsrett og ville ha byggelinjer som ivaretok dette. Motstanden fra enkelte hold var markant, og noen fornektet vitterlig at veien eksisterte. Hvilket avstedkom denne kommentaren fra byplansjefen:
”Herr nn’s innvending mot uttrykket «nåværende private strandvei» synes uforståelig, idet denne veien tydelig fremgår av både karter og et luftfoto over området”. (Anonymisert av undertegnede.)
Arbeidet med å fjerne veien var tydelig kommet langt. I dag er størsteparten av veien borte. Det har den vært lenge. Bortsett fra i reguleringsplanen da. Der finnes den. Revitaliseringen hviler imidlertid trygt i kommunale arkivskuffer.
Nå skal det ikke stikkes under en stol at noen grønne områder finnes også langs Gandsfjordens vestbredd. Vi savner imidlertid sammenheng og i forhold til det, handling. Å få gjort noe med alle «missing links» mellom bolig- og turområdene, alle stubbene og strekningene som mangler for å knytte turstier sammen. For nok en gang å sitere fra plansaken for førti år siden, ”veien langs jernbanen vil ikke være noe aktuelt alternativ til en offentlig spaservei langs sjøen.”
Her har fylket og kommunen et svært så overmodent prosjekt. Langs Gandsfjorden teller vi fort et anselig antall små strandveier som ikke henger sammen. Vis handlekraft. Det er ingen grunn til å nøle. Få området skikkelig på dagsorden!
Artikkelen er skrevet i januar 2004