Rosenberg Verft er en saga blott, Buøy Brygge er født. I rosenrøde formuleringer bruker Aftenbladet lørdag den 15. Juli store deler av forsiden og hele side 2 på ideen. Ikke et ord, ikke en bekymring, i forhold til dem som mister arbeidet; - dem som ofres. I hvert fall ikke denne gangen.

Avisen har allerede lagt ned verftet, og for de av sveiserne som måtte ha interessen, kan det muligens bli en jobb som kelner eller barkeeper. Eller sosialarbeider for å ta seg av de som måtte falle utenfor det nye urbane Buøys sosiale liv. Hvem som skal skape de virkelige verdiene spørres det lite om.

Alt dette bare fordi en mann har kjøp 26% av aksjene i Kværner og en annen mener at Rosenberg er et av verftene som ligger tynt an. Lenger er ikke verden kommet. Et kapitel av byens historie avsluttes, og Aftenbladet legger arealene klar for nye investorer. Muligheten for at vi kan få enda flere Røkker er klart til stede. Markedsliberalismen er fortreffelig; - i hvert fall for noen av oss. Om arbeidsplasser kommer og går alt etter hvem som spiller hvilke kort bekymrer ikke.

Brygge-ideen er ikke ny. Den er en blåkopi av hovedstadens tilsvarende arrangement. En høyst ordinær, men for de involverte, svært så inntektsbringende sak. Og vi betaler gjerne litt ekstra for de gode ideene som bringer samfunnet fremover, men har mindre til overs for dem som glatt ofrer andres tilværelse for egen fortjenestes skyld.

Heller ikke jeg er fremmed for at det må tenkes nytt i forhold til en bransje som sliter med oppdrag, og en arbeidsplass som egentlig har vokst seg feilplassert i forhold til sine omgivelser. Jeg vil dessuten anta at mange av de som bor på Buøy, og som ikke jobber på Rosenberg, også synes brygge-ideen er god. Skal man først bruke område til noe annet, er i hvert fall boliger og strandpromenader det minst kontroversielle. Jeg skremmes likevel av hvor kjapt avisen finner løsningen med stor L. Aftenbladet har bestemt seg, Rosenberg verft er allerede nedlagt.

Om nå dette skulle bli konklusjonen for verftet på Buøy, så er en avvikling likevel en prosess som helt klart trenger tid. Denne saken angår mange mennesker og deres skjebner. Den krever evne til innlevelse og kreativitet, også i forhold til disses situasjon. Jeg forutsetter at avisen fremover også vier denne side av saken stor oppmerksomhet. At mennesker blir kasteballer i et økonomisk system som primært ivaretar de få på bekostning av de mange. Fikse ideer er vel og bra, men virkelighetsfremstillingen blir feil om skyggesidene i begeistringens rus forbigås i stillhet.

Dette leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett til Stavanger Aftenblad Juli 2000.