Etter 25 år i Jåttåvågen

Ser man det, ser man det. Aker NC ønsker seg lydsvake arbeidsplasser i Jåttåvågen.

Ingen skal kunne si at NC ikke har fattet poenget. Det store spørsmålet er bare om folk har tillit til Aker når det gjelder stillhet og fred i dette området. Er det noen og noe man her har erfaring med, så er det Aker og NC.

Nå er visst ikke Aker så helt sikre på at disse arbeidsplassene blir så veldig støysvake - støy gir for øvrig en riktigere assosiasjon enn lyd når man tenker på de senere års aktiviteter i Jåttå- og Hinnavågen. "Vi synes det vil være tullete å søke konflikter ved å legge opp til en blanding mellom bolig og næring", sier arkitekten. Og når informasjonsdirektøren skynder seg å legge til "... dersom det dukket opp et stort betongoppdrag i morgen, så ville vi forsøke å få det til på Hinna først", sier vel dette sitt om stillhet og nattesøvn. Akers skjulte agenda er neppe til å ta feil av. De ønsker fortsatt kontroll over området for dermed å kunne bruke det etter eget forgodtbefinnende, slik de har gjort i mer enn 25 år nå.

Det hjelper så lite å strø om seg med grønne og varme formuleringer. Folks erfaring med Aker i Hinna-/Jåttåvågen har så langt fra har vært strandpromenader og grønne lunger, men (i alfabetisk rekkefølge) skrot, støv og støy. Å snakke om strandkant er vel bort imot absurd. Grensen til sjøen består i dag av dypvannskaier og dype byggedokker. Det er veldig lenge siden her var noe som kunne karakteriseres som strand, og det skal investeres ganske mye for å komme i posisjon til på ny å kunne bruke begrepet strandkant.

Nå skal ikke jeg mene så forferdelig mye om hvilket alternativ - teknologipark, boliger eller begge deler - som totalt sett er det beste, men ulv i fåreklær har jeg vel aldri hatt særlig mye sans for. Kanskje boliger i dette område nettopp vil være garanti for en mer levelig tilværelse for de allerede eksisterende omgivelsene. Boliger vil påvirke og sette andre krav til en ny reguleringsplan og være en bedre garanti for en støysvak framtid, enn det Aker med sitt konsept ønsker å tilby.

Kanskje er det også 'boligalternativet' fra Gjedebo som gir kommunen best mulighet til å komme ned på beina i forhold til de løfter som i sin tid ble gitt om en grønn Hinnavåg. Så i disse verdikommisjonstider har kommunen fått en unik mulighet til å be omforlatelse og samtidig få til noe som virkelig smaker av fugl. Noe mange vil oppfatte som positivt.

Dette leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett til Stavanger Aftenblad, Februar 1998.