Vel hjemme fra en påskeferie med gode turer i nydelig natur, blir det å pløye påskeukens aviser. Og det slår meg hvor forutsigbart mye av det som enkelte journalister skriver er. Både med hensyn til tema og ikke minst i forhold til de holdninger og verdier som formidles.

Stein Halvor Jupskås har vært en tur på byøyene. Helt sikkert i tråd med jobben hans, som etter det jeg har forstått, er å formidle hva som rører seg i byens ulike nærmiljøer. Det er bare det at jeg før jeg begynner å lese hva Jupskås skriver, vet hvilke verdier han kommer til å formidle. Slik også denne gangen.

Jeg har ikke gjort de veldig dyptgående analysene, og skal ikke her ha bastante meninger om temaet er berettiget en plass i avisens spalter, men trenden i reportasjene synes for meg tydelig ensidig.

Jeg registrerer at Jupskås også denne uken bruker fremskrittspartipolitikere som fremtredende intervjuobjekt og lar motvillige grunneiere nok en gang få uteske sin vrede over kommunen og folk flest. Dette fordi kommunen ønsker å tilrettelegge for at disse folk flest skal få bruke noen av de få kvadratmetrene vi enda har igjen av friområder her i byen. Turstier er etter hvert blitt synonymt med steder hvor man går og titter inn gjennom folks soveværelsesvinduer eller vandrer gjennom andres kjøkkenhager. Det er ikke måte på hva galt folk kan finne på om de får gå tur langs sjøen.

Dette er og blir en direkte gal saksfremstilling. Som oftest dreier saker av denne type seg om "dette vil vi ha for oss sjøl" eller "dette kan vi få bedre betalt for om vi får brukt det annerledes"-holdninger. Og det blir en helt annen debatt enn den som fremstiller turgåere som tittere, gulrottyver eller annet pakk. Situasjonen har vi imidlertid sett tidligere, argumentene har vi hørt før og journalistens fremstilling er klart den samme som sist. Vi har bare flyttet oss til en annen del av byen.

Denne gangen har han endog latt en inhabil fremskrittspartipolitiker få føre sin egen sak i avisspaltene. Kanskje mer virkningsfullt enn om bystyrets talerstol var tilgjengelig? At en som burde vite bedre, over flere spalter får fremsette uriktige påstander om at Stavanger kommune sløser med arealene 'sine' til friområder, holder bare ikke. Faktum er at Stavanger har knapt med denne typen arealer sett i forhold til byens størrelse.

I et forsøk på å balansere sine artikler fremstiller Jupskås kommunen som vinglete og 'andre' partiers politikere må lide for tidligere tiders lite gjennomtenkte forslag og vedtak. Politiske tabber og kommunens manglende evne til å gjennomføre vedtatte planer, brukes til det det er godt for. På denne måten vedlikeholdes inngrodde holdninger og arbeidet med å gjennomføre planene hindres. Om politikere med andre holdninger blir usikre og ordknappe i møte med denne type journalistikk forundrer meg ikke.

Resultatet blir imidlertid som vi ser - planlagte turstier reduseres til et minimum eller erstattes helt av fortau i boliggater. (At fortau i boliggater også grenser til private hager og i en del tilfeller gir mer innsyn enn ønskelig har visst få tenkt på.)

Det er å ønske at Jupskås og Aftenbladet i saker som dette heller fokusere på den verdi det er for folk også i Stavanger å kunne bevege seg i det grønne, nær fjord og sjø. Heller fokusere på kommunens lange etterslep i forhold til det å tilrettelegge områder som i lang tid har vært avsatt for denne type formål. Få fram hvilket aktivum det er for Stavanger og dens befolkning om kommunen kommer seg i posisjon og får ivaretatt folk flests behov for en positiv fritid også i forhold til friluftsliv.

Dette leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett til Stavanger Aftenblad April 1998.