Turveien og båten på Vaulen
La meg starte med at jeg har stor forståelse for båteieren på Vaulen som reagerer med irritasjon og oppgitthet når han intetanende finner båten sin flyttet langt på land av kommunen. Hvem av oss ville unnlate å reagere på slikt?
Det er imidlertid rart med det hvordan en positiv sak som turvei mellom Hinnastranden og Vaulen, på grunn av klønete og arrogant håndtering fra en kommunal etat, i avisen blir til den negative historien om båteieren på Vaulen som uforvarende fant båten sin flyttet noen meter bort fra stranden. Ved flere anledninger de siste ukene har politikere og kommunale tjenestemenn stått frem og beklaget seg. Helt til formannskapet har saken funnet veien.
En av de første som fant det riktig å flytte fokus bort fra den svært så kjærkomne turveien, til overgrepet mot den - for kommunen - ukjente båteier, var det Venstres Per A. Thorbjørnsen. I mitt bakhode er Venstre et grønt parti. Det er mulig dette er en foreldet forestilling, som bør justeres noe. Thorbjørnsen har ved noen anledninger nå mer vanskeliggjort og hindret realiseringen av kommunens friluftsplaner, enn kjempet dem frem.
Selvfølgelig er det både riktig og viktig at noen forsvarer overgrep mot enkeltmennesker. Kommunen må som alle oss andre følge spillereglene. Men i denne saken er proporsjonene helt på tur. I mer enn tjue år nå har vi ventet på en grønnere Hinnavåg. Det var ikke måte på hva her skulle bli av grøntanlegg og strandpromenader når NC i 1978 skulle forlate området. Vi kjenner alle historien om politiske spill og løftebrudd basert på økonomisk og teknologisk rasjonalitet. Hva ville Stavanger vært i dag uten Hinnavågen? Joda, vi husker alle begrunnelsene. Egentlig er det unødvendig å repetere.
Når vi nå endelig får til noe for friluftslivet i dette området, får bygget en forbindelse langs sjøen mellom friarealet på Vaulen og det som finnes av turveier lenger sør, er det først og fremst flyttingen av en 15 fots båt kommunen bruker avisspaltene til å informere om. Dette gir et forkjært bilde av virkeligheten og en misbrukt mulighet til å vise at det finnes noe grønn vilje, tross alt. Hvis jeg ikke husker feil, er også båteieren positiv til den nye turveien.
Så kan vi da spekulere i hvilke krefter som er ute og går når den gode saken på denne måten blir overskygget av manglende konduite hos kommunale saksbehandlere, selv om disse hadde undersøkt der det var naturlig å gjøre dette. De kom kort og godt til kort. Å takle media kan være vrient nok. Noen og enhver kunne nok trenge mer opplæring i akkurat det. Journalister gir sjelden ved dørene.
Den siste som i dette spillet er frampå og beklager, er ordfører Sevland. Skal vi forstå ham riktig vil kommunen for fremtiden både sjekke grunnboken og gjennomføre dør-til-dør undersøkelser før de foretar seg noe. Tanken er sikkert god, men det skal bli spennende å se hvordan dør-til-dør metodikken vil virke i praksis. Kanskje en notis i avisen kunne gjort samme nytten. Meldinger fra kommunen finner vi jo her ukentlig. Eller kan det være en ide å ha et noe mer aktivt forhold til internett? Det er ikke vanskelig å nå ut til folk om det er det man ønsker.
Sikkert er det imidlertid at turveien vil bli hilst velkommen - når den er her, slipper folk å legge turen om Hinnasvingene for å komme til fots mellom Vaulen og Hinna.
Dette
leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett til Stavanger Aftenblad
September 1998.
