Ukultur og byutvikling i en kulturhovedstad

Kommunalavdeling for kultur og byutvikling i Stavanger har det siste året ved flere anledninger vært i medienes søkelys. Mest fokusert har Ryfasttraseen over Hundvåg vært. Det går på tilliten løs. Påstander om dokumentunndragelser og manipulering, har svekket kommunalavdelingens anseelse. Vi får inntrykk av et regime hvor orden og ryddighet er av underordnet betydning.

Byggesakssjefens møte med naboene til Nokas-bygget på Gausel skal også nevnes. Når foreldre som er bekymret for sine barn, blir møtt med at bygget er lovlig og virksomheten derfor skal fortsette, ser vi klart avdelingens manglende vilje til å ville høre og drøfte motforestillingene. Byggesaksjefen forstår kun sitt eget perspektiv på saken, å forsvare bygget han har gitt tillatelse til.

Mange enkeltsaker tiltrekker seg av ulike årsaker ikke medienes oppmerksomhet. Disse sliter ytterligere i møte med en kommunal kultur livredd for å revurdere. For å omgjøre en beslutning. En rask gjennomgang av de siste års klagesaker bekrefter dette. Standard innstilling fra kommunalavdelingen i tilnærmet alle sakene sier sitt; ”Kommunalstyret for byutvikling finner ikke grunn til å omgjøre vedtak.......”. Du skal ikke komme her og komme her.

På bakgrunn av formalia får kommunen ofte medhold i klagesakene. Med den sannsynlige følge at holdninger og ukultur vedlikeholdes og forsterkes. Gjør en tingene formelt riktig, blir de som oftest godtatt. Alminnelig folkeskikk, likebehandling og folks opplevelse av rett og rettferdig betyr mindre. Etiske og metodiske vurderinger taper gjerne når motparten er kommunal selvråderett. Selv med faktafeil og slurv – kanskje til og med ulovligheter - i beslutningsgrunnlaget vinner kommunen ofte frem.

Nok et eksempel

For noen få år siden ble det bygget en meget høy enebolig et sted i denne byen. Huset bryter klart med reguleringsplanens grunnverdier og etablert byggestil. Det er ikke søkt om eller gitt dispensasjon for flere av avvikene. Hele greia ble avgjort administrativt av byggesakssjefen. Tilstøtende naboeiendommer var varslet. Ingen protesterte.

Nå skal nabotomten bebygges, og det høye huset kommer ubehagelig nær. Naboer som sist unnlot å protestere, ønsker nå mer rom. Med kommunalavdelingens velsignelse flyttes reguleringsplanens byggelinje, og problemet forflyttes. Andre som uforskyldt er kommet opp i situasjonen, risikerer nok et ”høyhus” i fanget. Nærmere enn opprinnelig plan tilsa. Disse protesterer mot byggelinjeflyttingen, alle som en. Men blir ikke hørt. Saken var i realiteten avgjort i kommunen lenge før den ble en sak. I seg selv en tvilsom affære.

De etiske sidene ved saken hopper kommunaldirektøren elegant over. Han er først og fremst opptatt av forsvar. Bruker reguleringsplanen for det den er verdt, beroliger og peker på planens verdier og bestemmelser om lav bebyggelse og hus i en etasje. Da man spørrende refererte til den høye eneboligen, svarer plansjefens representant enda tydeligere: ”Fordi om tabben er gjort en gang, behøver den ikke gjentas”.

Når nå byggesøknaden foreligger er det planlagte nybygget hverken lavt eller i en etasje. Dessuten med diverse utstikkere som ruver og dominerer. Egentlig som forventet. Byggesakssjefen synes å gi en god dag i plansjef og kommunaldirektør, og godkjenner bygget. Deretter godkjenner også kommunaldirektøren. Samme direktør som i forrige runde pekte på og brukte reguleringsplanens bestemmelse om lav enetasjes bebyggelse som del av sitt beslutningsgrunnlag.

Tvilsomme kulturelle verdier

Dette ligner stygt på bevisst manipulering. I det minste har kommunaldirektøren dårlig kustus i eget hus. Avdelingen fremstår som et regime hvor småkongene samspiller dårlig og direktøren selv er til for å signere. Ledelsesstrukturene fungerer ikke. Holdninger og verdigrunnlag er skiftende og etter øyeblikkets synsing. Gårsdagens ord hefter lite når saken kommer til dagens realiteter. Som om ikke det er nok. Foruten flere faktafeil, er nevnte saksforhold bare noen få av mange i grenselandet mellom ”Rot&Rolls” og ”Juks&Fanteri”.

Under Ryfasttumultene var tillit viktig for kommunaldirektør Karlsen. I hvert fall uttalte han det gjennom avisene.Men direktøren synes å skjønne lite av relasjonelle prosesser, hvis han tror at den vinglingene han her utfører bygger tillit.

Jeg har forståelse for at en i byutviklingssaker av og til må ta upopulære standpunkt. Det er ikke det dette handler om. Derimot etterlyses en etterrettelig forvaltning hvor alle parter stiller med samme mulighet. Det må være samsvar mellom hverdagspraksisen og flotte kommunale søndagsteorier. De som pusses støv av når kulturbyen skal vises frem. Opplevelsen folk kan få i møte med kommunalavdeling for kultur og byutvikling i kulturhovedstaden Stavanger, samsvarer ikke alltid helt med disse.

Denne artikkelen er skrevet av Torgeir H. Persett til Stavanger Aftenblad Desember 2004.