Fylkesmannens ulike ansikter
Fylkesmiljøvernsjef
Odd Kjos-Hansen forklarer i Aftenbladet hvorfor det ikke skal være tillatt å
bygge hytter på
sørsiden av Lysefjorden. Når Aftenbladet først har tatt opp denne saken, er
det prisverdig at fylkesmiljøvernsjefen begrunner sine standpunkt i avisen.
Jeg
har vanligvis stor sans for det arbeidet fylkesmannen gjør i forhold til
strandsonen. Denne gangen reagerer jeg imidlertid. Mitt ankepunkt dreier seg om
tilfeldige avgjørelser. Jeg har sett en del slike. Disse er et mye større
problem for strandsonearbeidet, enn fylkesmannens fasthet er det. Selv bor jeg
like ved et unikt verneverdig våtmarksområde i Stavanger kommune. Området er
regulert til friareal. De omkringliggende reguleringsplanene tillater likevel
boligbygging langt ned i 100-metersbeltet. Greit nok. Sett fra et historisk
ståsted.
Det
som finnes av reguleringsbestemmelser gjenspeiler at vi er i strandsonen.
Bebyggelsen skal være lav. Omgivelsene skal tas hensyn til. Osv. Likevel klarer
Stavanger kommune å rote det til for seg. Både i forhold til settingen, i
forhold til ideelle målsettinger, i forhold til å følge reguleringsplanen, i
forhold til bruken av dispensasjon og i forhold til ulikebehandling grunneiere
i mellom. Og kommunen får det stort sett som den vil hos fylkesmannen. Ordet
innsigelse er ikke å se. Her er det viktig for fylkesmannen å markere
lokaldemokratiets rett til selv å bestemme.
Med
et slikt utgangspunkt oppleves standhaftigheten vi ser i Lysefjorden, og andre
fjorder, tilfeldig og påtatt. Det blir direkte galt om bygderogaland skal være
pålagt strengere lovanvendelser enn de mer urbane delene av fylket. Hvor
rekreasjonsbehovet er stort og grøntområdene klart er en mangelvare. I fylkets
mer grisgrendte strøk kan en endog oppleve å bli nektet hyttebygging utenfor 100-metersbeltet fordi dette vil
trekke fellesaktiviteter til strandsonen. Og jeg som trodde strandloven og dens
oppfølgere ønsket fellesløsningene og fellesskapet velkommen til akkurat
strandsonen.
Fylkesmannen
må i mediene tidvis tåle sterk kritikk for sine avgjørelser. Noe av dette er
dessverre selvforskyldt. Usammenhengende beslutninger, tilfeldigheter og
synsing i konflikt med egne målsettinger, bidrar til å forsterke protestene.
Eksempelvis finnes det ingen saklig grunn for at Stavanger kommune, med
fylkesmannens velsignelse, over tid har fått bryte reguleringsplanen med den
konsekvens at et enestående strand- og våtmarksområde bit for bit forringes.
Mens man langt borte fra strandsonepresset, i en bratt steinur ovenfor veien
langs Lysefjorden, har behov for å diktere lokalsamfunnet. Slikt forstår ikke
folk flest, og det skal de heller ikke.
Dette
leserinnlegget er skrevet av Torgeir H. Persett
i Stavanger Aftenblad
- Januar 2006.
Aftenbladets leder
16. januar 2006
