Sven Egil Omdal har tidligere i høst vist oss hvordan næringsinteressene bruker mediene. Han forteller om tvilsom relasjonsbygging, et samrøre av journalisters private og profesjonelle roller og om avisartikler som til forveksling markedsfører mer enn de informerer. Omdal er opptatt av journalistisk uavhengighet.

Gangveien ved Hafrsfjord har også vært i avisens fokus. Et vedtak om å legge deler av veien vekk fra strandsonen avstedkom fete typer og helsides avisoppslag med påfølgende sinte leserbrev. Navngitte rikfolks usosiale egeninteresser fikk gjennomgå.

Mitt innlegg handler bare indirekte om påtrengende kapitalkrefter. Det handler litt om strandsonepolitikk. Men mest gjelder det Aftenbladet og integritet. Om det å tie der andre vil skrive, og viktigheten av å kunne kontrollere skriveriene, både innhold og utseende. Eksemplet jeg bruker er mer illustrerende enn overraskende.

Ikke bare selvtekt

Ressurssterke nettverk og enkeltpersoner har lenge fått undergrave retten til ferdsel i strandsonen. Likevel er det vanskelig å gjøre dette til den store saken. Avisspaltene tar vanligvis "den forulempedes" parti. Baksnakket sitter løst. Egenskaper og motiver en helst ikke vil assosieres med, tildeles rundhåndet. Det koster. Også for politikerne. Langs sjøen har ikke folks rettigheter vært viktigst. Forholdet mellom ferdselsrett og eiendomsrett har fått utvikle seg unødvendig konfliktfylt.

Ansvaret for dette ligger først og fremst hos politikerne. De har stor frihet til å regulere og få gjennomført slik de mener er hensiktsmessig. Men det blir vanskelig når de praktiske gjennomføringene baseres på snever synsing, manglende lovforståelse og omgåelser av gjeldende planer. Mangelfull planoppfølging er også en side ved dette.

En høyesterettsdom har endret situasjonen noe. Fokus i mediene er blitt et annet. Den politiske ryddigheten henger stedvis likevel etter. Eksempelvis, i mitt nærområde regulerte politikerne for få år siden relativt enkelt 11 familier ut av sine hjem. Gjennomføringen av planen har pågått lenge. Å røre strandsonen bare noen hundre meter unna, er en langt mer langdryg og innfløkt prosess. Der går planene stort sett ut på dato.

Strandveien i Gauselvågen

I fjor høst sendte jeg et leserbrev til Aftenbladet. Et brev om de lukkede rom, hva avisen tar opp og hva den forbigår i stillhet. En lokal strandhistorie ble brukt som eksempel. Gangveien langs sjøen i Gauselvågen. En gammel vei som forsvant. En ny regulert midt i åttiårene. I dag mindre tilgjengelig enn noensinne.

Både tidligere og nåværende aftenblad-medarbeidere, og eiere, kan knyttes til Gauselvågen. Strandeierinteressene her utgjør et ressurssterkt nettverk med kort vei til redaktørkrakken i Aftenbladet, dessuten med solide kontakter mot det som finnes av lokale friluftsaktører.

Leserbrevet kom ikke på trykk. Skulle avisen skrive noe, ville den, slik jeg oppfatter det, selv ha kontrollen. Redaktøren snakket om å lage en sak, men artikkelen kom aldri. Formodentlig var det vanskelig å finne "noen andre" til å fronte saken. Avisen ville ikke selv ta den opp.

Aftenbladet legger ikke skjul på at dette er vanskelig. Dagens leserbrev har hatt en trang fødsel.

Aftenbladet og Turistforeningen

Aftenbladet har skrevet mye om strandsonen i Sandnes. Og ved Hafrsfjord. Sist vår fikk også Christian Bjelland gjennomgå da han mente en strandvei ute på Jæren kom ubehagelig nær. Om Gauselvågen er det imidlertid taust. Er Gauselvågen for nær avisens redaksjon og dens eiere? Eller omvendt, blir avisen, bevisst eller ubevisst, en del av nettverket som skjermer strandsonen her?

At Stavanger Turistforening er i tilsvarende situasjon, blir mager trøst. Men det styrker nettverket. Det må være problematisk hvis styrelederen for foreningen som lever av å trø på annen manns eiendom i Ryfylkeheiene og langs Jærstrendene, blir del av proppen i systemet som hindrer allmenn rett og trenerer utvikling av friluftslivet i eget nærmiljø. Man lever av å utvikle, markedsføre og praktisere moteriktige verdier, men for all del langt borte.

Kan kommunal sendrektighet i Gauselvågen være påvirket av ovenfornevnte? Jeg har ingen spesifikk grunn til å tro at svaret er positivt. Men tillater meg å spørre.

Omdals artikler er interessante. Artiklene viser at ryddighet og integritet er på avisens dagsorden. Men uhumskhetene som omtales, handler mest om "de andre". Naturlig nok. Det er mye enklere å bagatellisere egne skavanker, og blåse opp andres. Likevel, samfunnskritikken blir fort mer effektfull om den også ser seg selv i de krav en har til sine omgivelser og gjør noe med det. Det gjelder oss alle, Stavanger Aftenblad er ikke noe unntak. _____________________________________________________________________________________

Denne artikkelen er skrevet av Torgeir H. Persett i Stavanger Aftenblad , Desember 2002